MILJØTILTAK

Miljøtiltak i storbyens borettslag er naturlig nok i høy grad knyttet til grøntanlegg. På Casinetto handler den siden av saken mest om å oppgradere og vedlikeholde. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er fokus på miljøtiltak som kan gjøre beboernes hverdag tryggere, enklere og billigere. Tre områder peker seg ut: sykkelparkering, bilfrie tun og energisituasjonen.

Om sykkelparkering

Flere og flere lar bilen stå til daglig – også på Casinetto. Det betyr at sykkelparken øker, og at det blir behov for et bedre tilbud til sykkelparkering. Mange har dessuten skaffet seg el-sykkel som er atskillig tyngre enn «tråsykler», noe som gjør parkering i kjeller mer besværlig. For å lette på byrden skal det monteres sykkelramper i alle trappehus (som ikke har heis), et prosjekt som er støttet økonomisk (med 50%) av «OBOS gir tilbake».

Å etablere ny utendørs sykkelparkering på Casinetto er ikke uproblematisk. Det er allerede trangt om plassen, og siden borettslaget er på «gul liste», har byantikvaren sitt å si både når det gjelder sykkelskur og sykkelstativer. Det arbeides imidlertid heftig med saken, og det er et håp om at «OBOS gir tilbake» også vil støtte etableringen av et planlagt sykkelstativ på gavlveggen av Prinsessealléen 19 (nedre tun).

Om bilfrie tun

De tre tunene på Casinetto skal være trygge å ferdes og oppholde seg på både − for store og små. All ferdsel med motorkjøretøy på gangveiene er derfor i utgangspunktet forbudt, men kjøring for «nødvendig transport» er tillatt. Hva som er «nødvendig transport» er det flere oppfatninger av, og det er et sterkt engasjement knyttet til den økende trafikken på tun og gangveger.

Det er ingen tvil om at biltrafikken i borettslaget har økt de siste årene. Dette er flere grunner til. Den ene er koronapandemien, som har ført til utstrakt hjemlevering av dagligvarer. Til tross for kjøreforbudet har det vært vanskelig å få leverandører som Oda og Meny til å parkere utenfor borettslaget. Mulighetene for gateparkering i området vårt er imidlertid små, så skal vi få bukt med problemet, må det vurderes om Casinetto kan avstå areal til korttids parkeringsplasser for varelevering.

Casinetto borettslag ble satt i drift i 1982/1983, og årene har satt sitt preg på bygningsmassen. Mange beboere har derfor behov for å gjøre leilighetene sin mer tidsmessige, noe som har ført til betydelig anleggstrafikk (og parkering) på tunene. Håndverkernes transport av materialer, tungt utstyr og verktøy må betraktes som «nødvendig», men i de reviderte Husordensreglene er denne trafikken søkt bedre organisert.

Energisituasjonen

Situasjonen på strømmarkedet med skyhøye priser har aktualisert egenproduksjon av strøm i borettslaget, for eksempel ved solceller på takene. Forholdene ligger forholdsvis godt til rette for solenergi på Casinetto (se Solkart for Oslo), men slike anlegg vil kreve betydelige fasadeendringer og de vil bli svært kostbare. Riktignok kan det søkes om etableringstilskudd både fra Oslo kommune og «OBOS gir tilbake», men så lenge borettslaget ikke kan selge overskuddskraft, vil investeringene gi liten avkastning.

Økonomien i et solcelleprosjekt må dessuten sees på bakgrunn av følgende:

70-80% av energiforbruket går til oppvarming
10-15% av energiforbruket går til varmtvann
10-15% av energiforbruket går til elektrisitet (lys, husholdningsmaskiner o.l.)

Ut fra denne modellen hentes det altså ut rundt 90% av energien (i boligene) fra fjernvarmeanlegget som eies og drives av Fortum (Oslo kommune). Prisene på fjernvarmen følger strømprisene, og da er det tvilsomt om man kan forsvare en solcelleutbygging som må bli ganske kostbar.

Et alternativ til solenergi er bergvarme (jordvarme), populært kalt varmepumper, som enkelte borettslag har hatt stor suksess med. De har byttet ut fjernvarmen og i stedet fått oppvarming fra bergvarme. Grøntområdene rundt blokkene skjuler flere hundre meter dype brønner, som leder varme inn til boligblokkene via en varmepumpe. Det har de spart store summer på. (Kilde: NRK Oslo og Viken)

Også varmepumper er dyre i anskaffelse, men driftskostnadene er lave og energien er gratis. Både Oslo kommune og OBOS gir etableringsstøtte til energibrønner.